Varsler er et nyord i norsk som betegner en person som avdekker og varsler om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i selskaper, organisasjoner eller offentlige institusjoner der vedkommende har vært eller er ansatt eller involvert. I mange tilfeller har de ansvarlige i bedriften eller organisajonen forsøkt å dysse ned eller skjule opplysningene om slike forhold eller forsøkt å straffe varsleren, for eksempel ved avskjedigelse. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet i media de siste åra, og varsling har ført til flere kjente skandaler i offentlig forvaltning og i næringslivet. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er varsling, i forhold til det man kan kalle ordinær problemrapportering.Varsling møtes både med oppmuntring og takk, og med kritikk og formelle eller uformelle sanksjoner. Varsling kan betraktes som et viktig demokratisk prinsipp for å avdekke kritikkverdigeforhold overfor offentligheten, og slik bidra til ansvarlighet i privat og offentlig virksomhet og føre til utbedring av kritikkverdige forhold. Andre ser på varslere som angivere og sladrehanker som søker personlig oppmerksomhet på bekostning av virksomhetens og/eller kollegaers omdømme. Det kan oppstå en konflikt mellom «faglig eller akademisk standard» og «lojalitet til arbeidsgiver». Forskningsresultater fra norsk arbeidsliv tyder på at de fleste varslingssaker vanligvis løses internt i virksomhetene, og at det ryddes opp i de kritikkverdige forholdene. Noen varslere utsettes imidlertid for alvorlige sanksjoner fra arbeidsgivere og kollegaer. F.eks.: Sykehuset tar igjen for varsling. Flere varslere har fått oppmerksomhet i offentligheten fordi de har blitt utsatt for sanksjoner fra sine arbeidsgivere på grunn av varsling. Undersøkelser viser at de fleste varslingssaker ikke fører til annet enn at forholdet utbedres.I Norge gjorde forskningsstiftelsen Fafo en undersøkelse i 2005 som viser at de fleste varslersaker løses internt i virksomhetene. Men de varslerne, omkring 20 prosent, som utsettes for represalier og sanksjoner fra arbeidsgiveren, opplever at det å varsle får store sosiale og yrkesmessige konsekvenser for varsleren selv. Blant de forhold som varslere rapporterer om, er sosial isolasjon og eksklusjon, bortfall av arbeidsoppgaver, karrieremessig degradering og tjenestepåtale. Saker som pågår over langt tid, kan ha negative konsekvenser for varslerens private og sosiale liv og vedkommendes helsesituasjon.Undersøkelse viser et tydelig sammenfall mellom hvor og hvordan saker varsles, og eventuelle negative sanksjoner som varsleren møtes med. Varsling til mediene, Arbeidstilsynet, Arbeidsmiljøutvalg, verneombud og tillitsvalgte er blant de metodene som i størst grad resulterer i sanksjoner mot varslerne. De varslerne som varsler til kollegaer og ledere, møtes atskillig sjeldnere med negative sanksjoner.Annen forskning i Norge og utlandet tyder imidlertid på at andelen varslere som møtes med negative sanksjoner fra arbeidsgiver, kan være større enn det Fafos undersøkelse tyder på.Norges grunnlov slår i § 100 fast ytringsfriheten. Høsten 2006 vedtok Stortinget endringer i Arbeidsmiljøloven som er ment å sikre varslerne mot represalier og sanksjoner. Det finnes imidlertid flere kritikere av regjeringens forslag til lovendring, som mener lovforslaget i praksis ikke vil styrke vernet av varslerne. Det finnes etiske retningslinjer for statsansatte som særskilt omhandler varsling.kilde: wikipedia.no
Kan legen ha trakket i bedet til dem som skullekalle inn pasieneter ?JILL
For ledelsen ved for eksempel et offentlig sykehus er det jo ubehagelig når en ansatt varsler om feil. Og disse folkene nøler ikke med å ta alle midler i bruk for å bli kvitt ubehagelige ansatte.